Sunn matglede for unger

Sammen med forfatter og forlagsredaktør Lise Galaasen er Margit Vea ute med boka "Mat for barn", hennes tredje kokebok. I tillegg driver hun nettstedet www.barnemat.com som har 200 treff i uken. Jevnt og trutt klikker småbarnsforeldre på jakt etter oppskrifter og tips seg inn på redaktørens hjemmeside.
Vea har 3-årig faglærerutdanning i ernæring, helse og miljøfag fra Høyskolen i Akershus på Stabekk. Hun er opptatt av at barna skal lære at sunn mat ikke er kjedelig, men tvert imot smakfull og gjør godt for kroppen. Hun mener vi står overfor en del utfordringer i dagens samfunn og må være på vakt.
– Vi må være i forkant av de store produsentene som markedsfører produkter som skal gi energi. Det er ikke alltid det er positivt, fastslår Vea. En del av disse produktene består av store mengder sukker. Likevel mener hun at det ikke ser helsvart ut.
– Det har skjedd en del, Tine har senket sukkerinnholdet i yoghurten og på barselavdelingene er det lagt ut informasjonsbrosjyrer som Folkehelseinstituttet har gitt ut, forklarer Vea, som er opptatt av at barn ikke skal få i seg for mye søtt.

Lærte matlaging på Madagaskar
Oppvokst på Madagaskar som misjonærbarn var hun slett ikke bortskjemt med slikkerier verken til hverdag eller fest.
Sukker var luksus. Brunt sukker syntes hun ikke var så stas. Fint hvetemel av god kvalitet var heller ikke lett å få tak i, og ferdigmat var utilgjengelig.
– Mamma lagde leverpostei og grovbrød selv, sier Vea, som gjennom hele oppveksten lærte å lage mat. Moren lot henne slippe til på kjøkkenet, og på lørdagskveldene bakte Margit muffins og boller.
– Det gikk ikke an å kjøpe snop, forklarer hun. Hvite bagetter med gulrøtter, kål, salt, pepper og olje syntes hun var snacks. Grønnsakskaker stekt i olje kompenserte for chips.
– I dag er fristelsene mye større. Jeg har vært heldig, legger Vea til. Hun mener at tilgjengelighet har mye å si for hvordan kostholdet blir.
– Frukt og grønt må være tilgjengelig i huset slik at barnet kan forsyne seg fritt. De får ikke for mye av det, fastslår hun. - Det er viktig at barn får fiber og mineraler gjennom kosten, ikke i tablettform. Og samtidig må de lære å glede seg over maten og verdsette den. Å tilby barn smakfulle og sunne måltider er en god begynnelse for å gi dem gode spisevaner

Ikke bare pølser på grillen
Vea mener også at foreldre kan engasjere seg litt mer i matlagingen når det er avslutninger i barnehagen og på skolen. Hun synes det er trist når grilling blir synonymt med pølser.
– De kunne lagd grillspyd og salater. Ikke pølser hele veien, jeg blir provosert av det, sier trebarnsmoren. Hun har satt sin egen mor i sving på kjøkkenet i barndomshjemmet i Skudeneshavn, hvor familien ferierer fra Sjømannskirka i Sydney, der Vea er assistent og ektemannen prest. Med veiledning fra datteren fyller mormor potetkaker med laks eller skinke og grønnsaker. I Sydney er ungene vant til å få servert wraps til lunsj i skolekantina.
Fylte potetkaker mener Margit Vea er et godt alternativ til brødskiver. Potetkaker fylt med skinke, salat, rømme og persille går ned på høykant hos ungene, som er benket rundt et bord på terrassen til besteforeldrene. Rå gulrøtter og jordbær puttes vekselvis inn i munnen.

Vea kan ikke skjønne at søtsaker er det eneste saliggjørende når barna skal kose seg. Hun slår heller et slag for pisket krem med bringebær eller muffins med blåbær.
– Fjern chips, brus og godteri spesielt. Sånn gummi, å få fjernet det fra kostholdet hadde gjort mye, fastslår kostholdslæreren, som har undervist i både grunnskolen, videregående skole og voksenopplæringen. Hun mener foreldre bør sjekke ut hvor mye rent sukker det er i det ungene putter i seg.
– Det hadde fått bort problemer med overaktive barn på skolen, mange blir gira av sukker, og noen reagerer mer enn andre.

Rå grønnsaker i skåler
– Kan du gi noen eksempler på retter som er sunne og som ikke er så vanskelige å få barn til å spise?
– Fiskeboller i karrisaus. Du kan kjøpe ferdige fiskeboller. Og selv om mange unger liker mye saus, trenger du ikke å ha så mye smør i sausen. Serveres fiskebollene med rifla gulrøtter, brokkoli og mais, pluss poteter, får ungene passe mengde fett, fisk og grønnsaker.
– De får både proteiner og mineraler, legger hun til. Samtidig anbefaler hun å ha grønnsakene i ulike skåler slik at ungene kan velge.
Taco dinner med tortilla eller tacoskjell er en annen favoritt som hun mener lett glir ned i små mager. Hun understreker at det er om å gjøre å ha grønnsaker til. Du kan også bytte ut kjøttdeigen med kylling eller biffstrimler.
– Unger trenger jern, derfor er det viktig å gi dem rent kjøtt, fastslår hun. Å lage tomatsausen selv anbefaler hun også, en boks moste tomater blandes med tomatpuré og litt søt soyasaus.
– Blomkålsuppe og tomatsuppe er også populært. Servert med grovt brød eller hvitløksbrød. Alt i ett retter anbefaler hun også, som bakt potet med fyll, eller en omelett med salat til.
– Omelett med salat er fullverdig middag, mener Vea.

Smoothies eller ferskpresset juice
– Hva anbefaler du å servere barn som ligger på sykehus?
– Gi dem noe de har lyst på og som er sunt, sier kostholdseksperten. I tillegg mener hun at en må ta hensyn til hva barnet feiler. Igjen sverger hun til rå grønnsaker i separate skåler. Selleri, epler og pærer skåret i staver kan også fungere som TV snacks. Smoothies eller ferskpresset juice er en annen måte å få frukt og grønt i barna på. For eksempel gulrotjuice med appelsiner, blåbærjuice eller blåbærsmoothie.
– La dem være med å skjære opp frukt og selv velge hva de vil ha oppi. Det synes de er kjempekjekt, sier Vea, som har sin egen favoritt når hun er på kafé: gulrot, eple og ingefær.
– Hvis jeg er forkjølet ber jeg om mye ingefær for å lindre halsinfeksjonen, sier hun.
Når hun i jobben som assistent i Sjømannskirken i Sydney er på besøk om bord i båtene eller går på sykebesøk, er det de etterlengtede vaflene pasientene får servert.
– Jeg pleier å bruke litt kulturmelk og rømme, for skal du kose deg, så skal du kose deg, fastslår Margit Vea. Foruten å dra på sykebesøk tar hun også imot gjester i Sjømannskirken. Da går det i vaffelsteking. Ellers består jobben i å lage til ulike kulturarrangement, holde søndagsskole og oppdatere menighetsbladet. Familien har tidligere vært stasjonert i Dubai i fire år.
– Det er mye internasjonal mat i Dubai. Kikertstuing brukte de mye, forteller Vea, som har plukket med seg ideer fra menge land. Det er ikke bare ungene som har inspirert Vea, utenlandsoppholdene har også vært med på å prege kokeboka.

Kjøkkenskriveren nr. 5-07

KIKERTKAKER MED FRUKTMOS

KIKERTKAKER
1 dl kokt hirse eller hirseflak
6 dl kokte eller hermetiske kikerter
3 hvitløkfedd, pressede
3 ss olivenolje
1 ts sesamolje (kan sløyfes)
1 dl. Vann
2 egg
1 toppet ts malt koriander

Fremgangsmåte:
Kok hel hirse slik: Skyll den i varmt vann (slå kokende vann over) og deretter godt i kaldt for å fjerne bitterstoffene i overflaten. Bruk fire kopper vann til en kopp hirse når du koker den, da blir den luftig og fin. Mål opp vann, tilsett eventuelt krydderurter, for eksempel timian, og kok opp. Ha i hirsen og litt salt og kok opp igjen. La hirsen trekke i 15-20 minutter. Hirse kan også brukes som tilbehør på samme måte som ris. Velger du å bruke hirseflak, kan de tas rett fra posen uten forbehandling. Mal hirse og kikerter sammen i en kjøttkvern eller bruk food processor. Tilsett de andre ingrediensene og bland godt. Kakene stekes i olje over middels varme i cirka 5 minutter på hver side, til de har fått en delikat, gyllenoransje skorpe.

FRUKTMOS
1 pære i skiver
2 bananer i skiver
1 stor ts malt ingefær
1 ss soyasaus + 1 ss vann
2 ts potetmel
½ kaffekopp vann
noen dråper soyasaus

Fremgangsmåte:
Legg frukten i en gryte og varm den opp. Dryss ingefær over alle skivene. Hell over soyasaus og vann og la det surre i 7-10 minutter til frukten er helt myk. Mos den med en potetmoser eller stavmikser. Rør ut potetmel i vann og hell det oppi gryta. Rør godt og la det småputre i 5 minutter. Drypp over noen dråper soyasaus til slutt og bland. Server kakene sammen med mosen, salat av paprika, issalat, purreringer og persille, og brød.

KJØTTBOLLER I PEANØTTSAUS

En thai-inspirert rett full av spennende og utfordrende smaker for de minste. Både peanøttsausen og kjøttbollene kan lages på forhånd.

KJØTTBOLLER
2 porsjoner
2 ss raspet brød
140 g kjøttdeig
1 egg
1 hvitløksfedd
3 ss fersk parmesanost, revet

Ha alle ingrediensene unntatt osten i en foodprocessor og kjør til deigen er smidig. Tilsett mesteparten av osten. Form kjøttbollene og stek dem. Dryss over resten av osten før servering.

PEANØTTSAUS
2 ss usaltede peanøtter
1 ts rød karripasta eller bruk litt salt og pepper
olje til steking
1 ss fiskesaus eller soyasaus
2 dl kokosmelk
1 ts brunt eller hvitt sukker
Saft av en lime
Eventuelt korianderblad eller persille til pynt, hakket

Finmal peanøttene i en food processor eller bruk stavmikser. Ha olje i en gryte og fres peanøtter og karripasta i oljen. Hell over saus og kokosmelk og rør godt. Tilsett sukker og smak til med lime. Pynt eventuelt med frisk koriander eller persille. Serveres med ris og salat av salatblader, agurk og tomat. Oljedressing med honning er godt til.

Oljedressing med honning:
4 ss olje (sesam- eller olivenolje)
1 ss eddik eller sitron
1 ts honning, eventuelt sukker